35 + 2

Nå begynner jeg å føle meg klar for fødsel. Jeg venter på at det skal skje nå, men det er jo selvsagt litt tidlig enda. Om 1 uke og 5 dager, når jeg er 37 uker på vei, så er det ingenting i veien for at han skal få komme og innen da er jeg nok klar som et egg også.
Jordmor mener han kommer før termin, men jeg tror egentlig at jeg går på overtid denne gangen også. Jeg har mer og mer kynnere og enkelte dager er de veldig vonde også. Såpass at jeg lurer på om det er rier som har begynt, men det er ingen tegn til at fødsel kommer til å skje i den nærmeste framtid isåfall.

Det tok litt tid, men nå ser det ut som magen har poppet ut litt mer også, den er ihvertfall rundere og jeg ser litt mer gravid ut. Kanskje er den fortsatt liten i forhold til mange andre, men jeg er fornøyd med den nå, selv om jeg ser litt ekstra tjukk ut ;)
I den siste uken så har jeg kjent at magemusklene mine har strekt seg mye også, med nesten daglige smerter, så det har helt klart skjedd noe og jeg er veldig spent på hva jordmor finner ut av på tirsdag. Har ikke SF målet rettet på seg nå, så vet jeg ikke om jeg kan forvente det heller. Jeg prøver virkelig å spise mer, men det er ikke den letteste oppgaven jeg har fått, men jeg tror det har hjulpet på både vekt og for at baby skal legge på seg litt ekstra. Nå vokser han ganske kjapt også og om han ligger på gjennomsnittet så skal han øke ca 200g i uken, og det må jo kunne vises på ei vekt etter 2 uker, fra sist kontroll.

33+5 Jordmortime

Da har jeg vært hos jordmor igjen og beskjeden vi fikk der var hverken forventet eller velkommen og jeg sitter nå med flere spørsmål enn det jeg kunne få svar på.

Jeg ble testet for UVI igjen og selvsagt ga den utslag, det visste jeg jo, men det jeg ikke visste er at nå er uvien gått ett steg lengre og det er nå blodspor i urinprøven. Jeg har jo mistenkt det, siden urinen min hadde skiftet farge, men jeg trodde virkelig ikke at det var blod.
Fordi overlegen sier at jeg ikke skal ha antibiotika så er der heller ingen måte å behandle dette på og jeg må nok regne med å gå resten av svangerskapet med uvi.
Dessverre så har ubehandlet uvi den negative effekten at den kan sette i gang fødselen og nå er jeg i risiko for å føde prematurt. Ingenting er skrevet i stein enda heldigvis, men mer og mer kynnere og stadig blir vondere, så er det ikke å utelukke heller.

Den verste beskjeden var den som fulgte etter å ha målt hvor mye magen hadde vokst. Jeg visste jo at magen min var mindre, men jeg følte at den hadde vokst, så når hun fortalte meg at SF kurven hadde flatet seg ut så kom det som et sjokk.
Det kan indikere to ting; enten ligger babyen såpass nært ryggraden min at magemålet ikke slår ut, eller så tar han ikke til seg den næringen han trenger og har sluttet å vokse.
Derfor skal jeg inn igjen på ny kontroll om 2 uker for å se om det har rettet på seg, men har det ikke det, så blir det ny UL for å se hva som skjer der inne.
Kanskje har han det bedre på utsiden av magen.

Vekten min, som jeg virkelig trodde hadde snudd nå står fortsatt bom fast. Hvordan det er mulig aner jeg ikke, men jeg får tydeligvis ikke i meg nok mat, for om gutten vokser og legger på seg, så betyr det at jeg daler ned i vekt og jeg greier ikke å opprettholde både min og hans vekt samtidig. Jeg håper for hans del at han tar det han trenger av meg, slik at han faktisk er helt frisk og bare ligger nært ryggraden.
Jeg hadde følt meg tryggere om vi fikk UL i dag istedenfor å måtte vente i 14 dager, men noe må skje for å konkludere tydeligvis og det sliter på nervene mine.

Om jeg går i fødsel nå så har jeg en reisestrekning på flere timer med bil, og det er ikke før jeg har passert uke 35 at jeg har lov å føde ved sykehuset her i byen, så jeg håper han holder seg inne i ihvertfall litt over ei uke til. Aller helst holder han seg inne i litt over 3 uker til så jeg får passert uke 37, men blir han prematur så er det godt å vite at de kan sende meg en plass hvor de har dyktige leger, selv om jeg ser helst til at han kommer når han skal og er frisk og rask.

Så bortsett fra alt dette, så har jeg bare små problemer som bekkenløsning, halsbrann og kvalme, men stresset som fører meg alt dette er ikke så lett å legge vekk heller.
Jeg har nok ganske lav terskel for å ringe fødeavdelingen om jeg føler at noe ikke stemmer nå, jeg tar absolutt ikke noen sjanser.

Jeg tok også blodprøver i dag i forbindelse med blodtypen min, og jeg skal inn igjen om noen uker for å ta enda en. Jeg trenger en vaksine rett etter fødselen, så dette er jo standard oppsett pga den.