39 + 2

På forrige jordmor kontroll så ble jeg testet for UVI igjen etter å ha gått på keflex i ei uke, og utrolig nok fikk jeg en helt fin prøve! Det har jeg ikke hatt i hele svangerskapet og det var på høytid at noe tok det.
Ellers så var alt fint, blodtrykket var mer normalt og alt så ut til å gå kjempefint akkurat nå.
Jeg har hatt litt mer kynnere, men det var jo selvsagt og forvente nå som den store dagen begynner å nærme seg.

Etter jordmortimen så var vi på vår 3. ultralyd pga avflatet SF-mål. Magen vokser ikke mer enn 1 cm over ca 2 uker, så det ser jo ut til å ha stoppet helt i grunn.
På ultralyden så ble det igjen funnet et avvik på -12% slik som det var 2 uker tidligere også og vi konkluderte dermed med at baby vokser etter sin egen kurve. Det er stort sett magemålet som er lite og det kan tyde på at han er lett, men ellers så virker han her normal. Han gjorde pusteøvelser og beveget seg bra, han hadde også en kjempefin gjennomstrømning i navlestrengen, så vi trenger ikke å tenke på forløsning ihvertfall. Han er så frisk som vi kan få det!

Nå begynner jeg å bli klar for fødsel, men jeg regner egentlig med å måtte gå litt på overtid. Vi skal tilbake på en ny ultralyd dagen etter termin, og jeg tror det vil bli vurdert igangsetting ved en viss dato da, men det får vi se an når vi kommer så langt.

Ellers så føler jeg meg helt normal, men sover kanskje ikke rytmisk eller lenge, og slett ikke til de tidene jeg burde, så det blir mye våkennetter og dårlig samvittighet ovenfor sønnen min når jeg dubber av i løpet av dagen.. Jeg håper vi greier å finne en rytme og energi sammen etter at Benjamin er født, slik at 4åringen ikke føler seg tilsidesatt og det er nok denne overgangen jeg er veldig nervøs for nå. Hvordan skal dette gå? Jeg skulle så gjerne gitt han tusen ganger mer oppmerksomhet nå, så hvordan blir det når han må dele oppmerksomheten med en liten pjokk som kommer til å kreve både tid og energi?
Jeg føler jeg kanskje burde ta kontakt med de støttemidlene jeg kan ganske snart for å finne en plan inne i det rotet jeg har av tankegang nå.

38+0

I dag har jeg vært på et stormøte med folk fra forskjellige etater. Jordmor har igjennom hele svangerskapet vært bekymret for meg og mine psykiske lidelser igjennom hele svangerskapet, og med en psykiater som har vært sykemeldt siden i mai, så har jeg altså gått hele svangerskapet uten de støttemidlene de føler jeg trenger. Men graviditet gjør noe helt utrolig for meg når det kommer til mine psykiske problemer, og det er ingen annet tidspunkt enn som gravid at jeg føler meg såpass bra! Jeg har selvsagt mine gode og dårlige dager, men humøret er mer stabilt og jeg har ingen behov for hjelp slik jeg ser det.
Men nå ble det til at de satte sammen dette møtet allikevel da, og vi fikk dyttet psykiateren litt, så nå blir det visst utredelser og det hele etter at babyen er født :)

Etter møtet så fikk jeg en liten kontroll av jordmor, og med det hun hadde med seg så så alt bra ut.
Jeg har hatt litt mer kynnere enn vanlig de siste to dagene, så det er helt klart noe på gang, men jeg går nok ikke i fødsel med det første tror jeg. Skal aldri si aldri, men jeg regner med at det er modning jeg kjenner på nå.
Magen hadde ikke vokst mer enn 1 cm på 2 uker, så jeg er spent på hva de finner på ultralyden på mandag. Om det er et større avvik og de vil sette igang fødsel, eller om han bare følger sin egen kurve og er litt liten av natur.

Jeg har dessuten fått igjennom ønsket mitt om ny antibiotika og endelig fant jeg en jeg ikke blir styrtdårlig av! Så nå gjenstår det å se om det faktisk tar det jeg sliter med i urinveiene eller ikke, så på jordmorkontrollen på mandag så skal jeg få sjekket urin og se om det er noen endring der. Jeg fikk endelig se resultatene fra urinprøvedyrkingen selv, så nå har jeg endelig svart på hvitt hvilke typer antibiotika jeg er resistent mot og jeg kan jobbe litt på egenhånd rundt dette om denne antibiotikaen ikke skulle fungere. Når det gjelder legen min, så er han ikke den beste til å finne slike ting, så om jeg kan finne fram til hva jeg trenger selv, så kan jeg isåfall drøfte det med han og få det jeg selv vet vil fungere mens jeg samtidig lærer han om hvilke typer som finnes der ute som er OK for gravide å bruke. Han har ikke mange gravide pasienter, så jeg håper han drar nytte av det jeg kan lære han ihvertfall.

Det er ikke alltid man har såpass mange planer på lillejulaften, men det er helt greit å få sjekket det som sjekkes kan før julen starter for fult. Håper bare jeg slipper å ligge på sykehuset på juleaften, men skjer det så er han selvsagt veldig velkommen.
Jeg forbereder meg mentalt på at han kommer etter termin, men jeg merker at jeg begynner å glede meg til han kommer og jeg blir derfor mer utålmodig. Kjenner på småvondtene hele tiden, kanskje nå? Men det er bare kynnere og menssmerter som pøser på for tiden.

Bare 16-17 dager igjen til termin! Tenk at vi er kommet så langt!

37 + 0

35+5 var jeg hos jordmor og SF-målet var helt avflatet, og vekten min sto framdeles på stedet hvil. Jeg ble derfor sendt til gyn. pol 35+6 for å få en UL.
På ultralyden tok de mål av baby, men apparatet de brukte der var gammelt og fungerte ikke helt som det skulle, så selv om han fikk tatt de fleste mål, så var det noen mål som var vanskelig å få tatt pga dårlige bilder. På denne undersøkelsen så fant han et avvik på -6% og mente at det ikke trengte å bety noe som helst, de blir litt mer bekymret når det går over -10%.

36+6, i går, var vi på ny UL for å følge opp forrige undersøkelse.
Denne gangen fikk de bedre bilder av det viktigste målet, som var magemålet. Babyen lå litt vanskelig til, men det ble konkludert med et avvik på -12%. Så det har altså vært et nedgang fra 6 til 12% på 1 uke.

Gynekologen mente fortsatt at ingenting tydet på at de måtte inn å forløse baby med en gang, men det er en viss fare for at grunnen til avviket er pga morkakesvikt. Så vi skal inn igjen på lillejulaften og ser hvordan ting har utviklet seg da. I mellomtiden så skal jeg bare være med obs på bevegelsesmønsteret til baby, blir han slappere eller slutter å bevege seg, så skal vi rett inn på kontroll.
Om alt fortsetter som det har gjort nå, så ser det ut for at jeg skal greie å gå helt til termin og la fødsel starte av seg selv.

Jeg er veldig bekymret for å gå på overtid pga dette og vurderer å ta en samtale med jordmor for å høre om det er mulig å bli satt i gang rett etter termin om ingenting er skjedd innen den tid. Jeg tror ikke det er mulig å bli satt igang med et slikt grunnlag, men det er kanskje verd et forsøk.

Ellers så er formen helt ok. Jeg har mye mer sterke kynnere, og deler av slimproppen går titt og ofte, så modning er isåfall i gang om ikke annet. I dag er jeg 37 uker på vei, og om baby blir født nå så er han ikke prematur! Det betyr at om fødsel begynner nå, så vil ingen stoppe den og kan i teorien skje når som helst nå :)