Ellers så var alt fint, blodtrykket var mer normalt og alt så ut til å gå kjempefint akkurat nå.
Jeg har hatt litt mer kynnere, men det var jo selvsagt og forvente nå som den store dagen begynner å nærme seg.
Etter jordmortimen så var vi på vår 3. ultralyd pga avflatet SF-mål. Magen vokser ikke mer enn 1 cm over ca 2 uker, så det ser jo ut til å ha stoppet helt i grunn.
På ultralyden så ble det igjen funnet et avvik på -12% slik som det var 2 uker tidligere også og vi konkluderte dermed med at baby vokser etter sin egen kurve. Det er stort sett magemålet som er lite og det kan tyde på at han er lett, men ellers så virker han her normal. Han gjorde pusteøvelser og beveget seg bra, han hadde også en kjempefin gjennomstrømning i navlestrengen, så vi trenger ikke å tenke på forløsning ihvertfall. Han er så frisk som vi kan få det!
Nå begynner jeg å bli klar for fødsel, men jeg regner egentlig med å måtte gå litt på overtid. Vi skal tilbake på en ny ultralyd dagen etter termin, og jeg tror det vil bli vurdert igangsetting ved en viss dato da, men det får vi se an når vi kommer så langt.
Ellers så føler jeg meg helt normal, men sover kanskje ikke rytmisk eller lenge, og slett ikke til de tidene jeg burde, så det blir mye våkennetter og dårlig samvittighet ovenfor sønnen min når jeg dubber av i løpet av dagen.. Jeg håper vi greier å finne en rytme og energi sammen etter at Benjamin er født, slik at 4åringen ikke føler seg tilsidesatt og det er nok denne overgangen jeg er veldig nervøs for nå. Hvordan skal dette gå? Jeg skulle så gjerne gitt han tusen ganger mer oppmerksomhet nå, så hvordan blir det når han må dele oppmerksomheten med en liten pjokk som kommer til å kreve både tid og energi?
Jeg føler jeg kanskje burde ta kontakt med de støttemidlene jeg kan ganske snart for å finne en plan inne i det rotet jeg har av tankegang nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar