12 + 3

Ukene har gått og litt har skjedd..

Ultralyden jeg fikk 10 + 6 viste et lite knøtt som så absolutt var i live og alt så ut til å være i skjønneste orden. Selv om dette var en veldig uerfaren gynekolog som utførte denne ultralyden så føltes det bra å få se at det faktisk er en liten skapning der inne.

Tiden gikk og 12 + 0 skjedde det utenkelige..

Vannet mitt gikk (trodde jeg i såfall) og jeg begynte å blø MYE.

Det ble raskt tur til legevakta, men det ble vi sittende i en hel time før vi fikk inn å snakke med legen. 

Legen kunne ikke gjøre noe som helst og vi ble bedt om å dra til gynekolog dagen etterpå. Ikke ble jeg sjekket, ikke tok de ultralyd og ikke kunne de si noe om hva som skjedde, men dama i skranken sa surt at det ikke kunne være vannet som hadde gått.

Vi var hjemme igjen, redde og i uvisshet om hva som skjedde eller holdt på å skje, og det ble en lang kveld og natt.

Kl 9 neste morgen fikk vi komme inn på sjekk hos gynekologen og jeg hadde fastet i tilfelle det ble utskraping og forberedte meg på det aller verste og utenkelige. 

Jeg ble sjekket, og alt så fint ut. Livmorhalsen var lukket, blødningen hadde stoppet og sånn sett så alt bra ut. Så ble det innvendig ultralyd og de sekundene gynekologen tittet på skjermen som jeg ikke kunne se der og da føltes ut som en evighet og jeg var skråsikker på at noe var galt.

Så snudde han skjermen og der fikk jeg øye på en lite krabat med bankende hjerte og sparket av all kraft!

Babyen lever! 

Jeg har fortsatt en blodansamling, halvparten så stort som fosteret i seg selv, og dette kunne bety problemer, men det var slett ikke sikkert at det betydde noe som helst heller. Enten ville kroppen fikse dette selv, eller jeg kom til å blø av og på framover, eller så kunne det komme ut helt og sistnevnte er ikke ønskelig da dette kan sette i gang fødsel.

Så nå ligger jeg sengbundet med diagnosen 'Truende Abort', og her blir jeg i 2 uker før det er tilbake på kontroll for å se om det går som det skal uten problemer. Jeg har sluttet å blø, men det kan lett starte igjen og jeg tar ingen sjanser nå. 

Denne gangen fikk vi med bilde av lille sprell på knapt 6 cm. Ikke det beste bildet jeg har sett, men man ser jo knøttet :)

Gynekologen mente forresten at jeg var 4 dager lengre på vei enn hva jeg regner, så det gjenstår å se om det stemmer eller ikke :)

10+2

9+4 var den første og siste gangen jeg greide å få fram hjertelyd og siden har jeg også strevet med å finne min egen puls, så jeg tror doppleren min begynner å ta kvelden.
På onsdag (lørdag i dag) så skal jeg til gynekolog på et besøk jeg ikke aner hva innebærer, men jeg håper på tidlig UL som jeg vet de har tilgjengelig der allikevel og jeg har også søkt om å få det. I brevet sto det som sagt tidligere ' vurdering av gynekolog' så mitt beste gjett er at de skal vurderer om jeg får ul eller ikke. Ordinær UL er ikke før jeg er nesten 21 uker på vei, så om det skulle vise seg at jeg ikke får ul på onsdag, så blir det å bestille time til privat.

Formen er som før, mye kvalme, lite energi, sover mye og er ikke helt 'meg selv'. Lenge siden jeg har følt meg i tipp topp form nå og tror symptomer vil avta snart siden jeg er passert uke 10 og hCG nivået vil synke igjen.
Jeg sliter mye med psyken fortsatt og føler liten glede over svangerskapet. Uavhengig av manglende hjertelyd så har jeg en dårlig magefølelse og tar litt avstand fra det hele. Selvsagt ikke av fri vilje, men underbevisstheten min henger ikke helt med tydeligvis og tar meg med ned med den. Det hjelper heller ikke at vi sliter litt økonomisk fortsatt og ikke greier å komme på oversiden av det hele så jeg går nok igjennom en litt vrien fase og har behov for timen som er satt opp med psykriater i slutten av måneden.

Dersom det skulle vise seg at jeg får UL om 4 dager og alt er bra med spiren, så skal jeg begynne å fortelle det til familie. Kanskje det gjør det litt mer virkelig?

9 + 5

I går 9 + 4 skrev jeg at jeg skulle prøve å høre etter hjertelyden til spiren siden det var samme og første dag som jeg hørte det med kommende storebror. Så når kvelden kom satte jeg meg ned med dopleren og gjorde et forsøk for å finne lyden uten noen tro på at jeg skulle finne noe. Jeg hadde jo letet hver dag i den siste tiden uten så mye som et eneste hjerteslag i resultat. Men jeg fant den! Helt klart og tydelig i flere sekunder, og også pappan fikk høre lyden. Lyden ble ikke registrert av dopleren, så hastigheten fikk jeg ikke målt, men den var ikke til å ta feil av! Den var omtrent dobbelt hastighet enn min, og den var jevn og fin. Verdens fineste lyd!

9+4

I dag var jeg visst kommet til uke 9+4, men selv om det er ei stund siden jeg har skrevet her så går dagene relativt sakte.

I helga så mottok jeg to nye brev hvor det sto i det ene at jeg skal inn til jordmor den 20. August for 'terminbestemmelse', og et annet hvor det står at jeg skal inn til gynekolog den 12. Juni for 'vurdering av gynekolog'. Merkelig hvor merkelig de må skrive hva timen innebærer. 'terminbestemmelse' er det samme som ordinær UL og 'vurdering av gynekolog' har jeg aldri vært borti før, men jeg har spurt om tidlig UL og håper dette er det timen er ment til. Utrolig hvor irriterende det er at de ikke bare kan skrive hva det faktisk er. Brevet er jo mye mer forvirrende enn hva det trenger å være.
Begge de gangene jeg har vært gravid har jeg fått innkalling til ordinær UL i et brev hvor det står 'Ordinær UL' og vedlagt info om hva som skal skje på denne timen. Så at dette er samme klinikk, men samme ansatte, bare ett år senere, er ikke til å tro..

Når jeg gikk gravid med førstemann, så hørte jeg hjertelyden hans klart for første gang denne dagen, 9+4. Så jeg tenkte å prøve igjen i dag å se om jeg greier å høre noe, men jeg har mine tvil, det var ikke så mye å høre for ei uke siden, så hvor mye kan ha endret seg til i dag.