Ultralyden jeg fikk 10 + 6 viste et lite knøtt som så absolutt var i live og alt så ut til å være i skjønneste orden. Selv om dette var en veldig uerfaren gynekolog som utførte denne ultralyden så føltes det bra å få se at det faktisk er en liten skapning der inne.
Tiden gikk og 12 + 0 skjedde det utenkelige..
Vannet mitt gikk (trodde jeg i såfall) og jeg begynte å blø MYE.
Det ble raskt tur til legevakta, men det ble vi sittende i en hel time før vi fikk inn å snakke med legen.
Legen kunne ikke gjøre noe som helst og vi ble bedt om å dra til gynekolog dagen etterpå. Ikke ble jeg sjekket, ikke tok de ultralyd og ikke kunne de si noe om hva som skjedde, men dama i skranken sa surt at det ikke kunne være vannet som hadde gått.
Vi var hjemme igjen, redde og i uvisshet om hva som skjedde eller holdt på å skje, og det ble en lang kveld og natt.
Kl 9 neste morgen fikk vi komme inn på sjekk hos gynekologen og jeg hadde fastet i tilfelle det ble utskraping og forberedte meg på det aller verste og utenkelige.
Jeg ble sjekket, og alt så fint ut. Livmorhalsen var lukket, blødningen hadde stoppet og sånn sett så alt bra ut. Så ble det innvendig ultralyd og de sekundene gynekologen tittet på skjermen som jeg ikke kunne se der og da føltes ut som en evighet og jeg var skråsikker på at noe var galt.
Så snudde han skjermen og der fikk jeg øye på en lite krabat med bankende hjerte og sparket av all kraft!
Babyen lever!
Jeg har fortsatt en blodansamling, halvparten så stort som fosteret i seg selv, og dette kunne bety problemer, men det var slett ikke sikkert at det betydde noe som helst heller. Enten ville kroppen fikse dette selv, eller jeg kom til å blø av og på framover, eller så kunne det komme ut helt og sistnevnte er ikke ønskelig da dette kan sette i gang fødsel.
Så nå ligger jeg sengbundet med diagnosen 'Truende Abort', og her blir jeg i 2 uker før det er tilbake på kontroll for å se om det går som det skal uten problemer. Jeg har sluttet å blø, men det kan lett starte igjen og jeg tar ingen sjanser nå.
Denne gangen fikk vi med bilde av lille sprell på knapt 6 cm. Ikke det beste bildet jeg har sett, men man ser jo knøttet :)
Gynekologen mente forresten at jeg var 4 dager lengre på vei enn hva jeg regner, så det gjenstår å se om det stemmer eller ikke :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar