14+3

For 2 dager siden så var vi på oppfølgingstimen til gynekolog, men der var det ingen forandring. Blodansamlingen var der fortsatt og den var like stor og helt uforandret. Gynekologen fant forresten ut at morkaken lå ganske lavt og kan være grunnen til blødningen jeg hadde. Hun fant også en skillevegg, som hun mistenkte betydde at det har vært en tvilling der, men falt fra før den var i live og det kunne også forårsake blødninger.
Hun ville forresten sette meg tilbake ei uke fra menstermin ut ifra mål av hode og lårbein, men jeg fatter ikke hvordan en gynekolog kan si 4 dager fram, og 2 uker etterpå så sier en ny gynekolog 6 dager tilbake. Så jeg endrer ingenting fram til ordinær UL hvor det skal være en terminbestemmelse som mest sannsynlig er mer nøyaktig enn hva de har vært nå på de siste 3 ultralydene.

Så ingenting er forandret, men jeg kommer ikke til å være sengeliggende fram til ordinær ul, det gidder jeg rett og slett ikke. Så jeg tar det heller med ro og lever så normalt som mulig og håper på det beste.

Jeg har mye vondt for tiden, i hode, rygg, livmor, nakke, muskler og skjelett og uansett hvor stygt det er å si det, så skulle jeg ønske svangerskapet var over nå. Jeg føler lite glede over å være gravid, men misforstå meg rett, jeg gleder meg til å få babyen. Jeg er bare lut lei av å ikke føle meg vel lengre.

I det siste så tror jeg at jeg har kjent liv, av og til, men jeg er ikke sikker. Jeg kan jo være alt fra 13 til 15 uker på vei, så hvor sterk baby er aner jeg jo ikke. Men jeg mener å ha kjent det et par ganger.
Men om noen uker så regner jeg med at det er noe sterkere og kan kjennes uten tvil.