38+0

I dag har jeg vært på et stormøte med folk fra forskjellige etater. Jordmor har igjennom hele svangerskapet vært bekymret for meg og mine psykiske lidelser igjennom hele svangerskapet, og med en psykiater som har vært sykemeldt siden i mai, så har jeg altså gått hele svangerskapet uten de støttemidlene de føler jeg trenger. Men graviditet gjør noe helt utrolig for meg når det kommer til mine psykiske problemer, og det er ingen annet tidspunkt enn som gravid at jeg føler meg såpass bra! Jeg har selvsagt mine gode og dårlige dager, men humøret er mer stabilt og jeg har ingen behov for hjelp slik jeg ser det.
Men nå ble det til at de satte sammen dette møtet allikevel da, og vi fikk dyttet psykiateren litt, så nå blir det visst utredelser og det hele etter at babyen er født :)

Etter møtet så fikk jeg en liten kontroll av jordmor, og med det hun hadde med seg så så alt bra ut.
Jeg har hatt litt mer kynnere enn vanlig de siste to dagene, så det er helt klart noe på gang, men jeg går nok ikke i fødsel med det første tror jeg. Skal aldri si aldri, men jeg regner med at det er modning jeg kjenner på nå.
Magen hadde ikke vokst mer enn 1 cm på 2 uker, så jeg er spent på hva de finner på ultralyden på mandag. Om det er et større avvik og de vil sette igang fødsel, eller om han bare følger sin egen kurve og er litt liten av natur.

Jeg har dessuten fått igjennom ønsket mitt om ny antibiotika og endelig fant jeg en jeg ikke blir styrtdårlig av! Så nå gjenstår det å se om det faktisk tar det jeg sliter med i urinveiene eller ikke, så på jordmorkontrollen på mandag så skal jeg få sjekket urin og se om det er noen endring der. Jeg fikk endelig se resultatene fra urinprøvedyrkingen selv, så nå har jeg endelig svart på hvitt hvilke typer antibiotika jeg er resistent mot og jeg kan jobbe litt på egenhånd rundt dette om denne antibiotikaen ikke skulle fungere. Når det gjelder legen min, så er han ikke den beste til å finne slike ting, så om jeg kan finne fram til hva jeg trenger selv, så kan jeg isåfall drøfte det med han og få det jeg selv vet vil fungere mens jeg samtidig lærer han om hvilke typer som finnes der ute som er OK for gravide å bruke. Han har ikke mange gravide pasienter, så jeg håper han drar nytte av det jeg kan lære han ihvertfall.

Det er ikke alltid man har såpass mange planer på lillejulaften, men det er helt greit å få sjekket det som sjekkes kan før julen starter for fult. Håper bare jeg slipper å ligge på sykehuset på juleaften, men skjer det så er han selvsagt veldig velkommen.
Jeg forbereder meg mentalt på at han kommer etter termin, men jeg merker at jeg begynner å glede meg til han kommer og jeg blir derfor mer utålmodig. Kjenner på småvondtene hele tiden, kanskje nå? Men det er bare kynnere og menssmerter som pøser på for tiden.

Bare 16-17 dager igjen til termin! Tenk at vi er kommet så langt!