27 + 4 Ultralyd av bukorganer

Så var dagen for ultralyd av bukorganer kommet og gått.
Jeg har skrevet et innlegg tidligere om hvorfor jeg skulle ha denne undersøkelsen, men for å oppsummere;
Jeg har siden tidlig i svangerskapet fått anfall med intense magesmerter, og etterhvert som ukene gikk begynte disse anfallene å bli verre og de varte lengre. Smerten gir deg et dødsønske og er mye verre enn barnefødsel. Jeg har generelt en ganske høy terskel for smerte, men denne greide ikke en gang jeg å overse.
Jeg havnet på legevakten 2 ganger pga disse smertene, men ingen leger ville høre på meg når jeg sa det mest sannsynlig er gallestein. Det skulle gå nesten 2 måneder før jeg endelig fikk gnålet meg til en ultralyd, og det var denne jeg var til i dag.
Legene har kommet med mange rare utsagn slik som "Du er ikke feit nok til å få gallestein" og "Dette er bare luftsmerter", så i dag følte jeg bare for å vise de mine to lengste fingre og be de om å ta en ferietur til et varmere strøk enn Syden.

Det ble påvist utallige mange små gallesteiner i galleblæren min, og de fylte halve blæren. Ikke rart det plutselig hjalp å leve strengere med et kosthold som er anbefalt for de med gallestein. Det er jo nettopp det jeg har!
Heldigvis hadde jeg flaks i uflaksen og disse steinene er små nok til å kanskje passere seg med tiden uten operasjon, og om jeg lever med et godt nok kosthold så skal jeg ikke få flere anfall heller, men man vet jo aldri og stålsetter meg for et par nye anfall i fremtiden før det hele er over.

I morgen, 27+5, skal jeg inn på sykehuset igjen for en samtale om jeg skal bli innlagt eller ikke. Jeg trenger antibiotika for en stygg UVI jeg ikke blir kvitt. De antibiotikaene jeg kan ta i tablettform er jeg resistent mot eller tåler ikke, så nå håper jeg på å få en annen type intravenøst og jeg ber til hvem enn som tar imot bønner om at jeg ikke blir dårlig av den jeg evt får. og at jeg blir kvitt plagene mine nå slik at jeg kan begynne å nyte det lille som er igjen av svangerskapet.