29 + 4

Begynner å bli en stund igjen siden jeg har oppdatert her og det er ikke stort å melde om. I morgen skal jeg tilbake til jordmor for en vanlig sjekk og jeg er veldig spent på vekta. Jeg tror den endelig har begynt å snu, men jeg aner virkelig ikke.
Kvalmen begynner endelig å slippe taket og det var på høytid! Den er ikke borte enda, men nå har jeg fler og fler gode dager med både matlyst og ingen oppkast. Jeg spiser mer enn jeg har gjort og jeg har perioder med mer energi. Dessverre så vet jeg å utnytte energien og gjør kanskje litt mer enn kroppen har lyst til, for neste dag så får jeg som regel svi for det med låst bekken og utmattelse.
De siste to dagene har vært helt grusomme med tanke på bekkenet. Baby har ligget så lavt at jeg føler at han skal falle ut når som helst og det presser på ligamentene som strekkes så langt det går. Det begynner å bli tungt og det er egentlig litt rart å tenke på, for når gravide sier de begynner å kjenne tyngde så forestiller man jo seg svære mager og strekkmerker, men her lar magen vente på seg. Det er absolutt like tungt å gå gravid med liten mage som det er å gå rundt å vagge med svær gravidmage!

Magebilde 29+1

Det er ikke vanskelig å forstå at mange ikke tror jeg er gravid i det hele tatt, til tross for å være i 3. trimester, men det skal sies at magen er og føles større ut om kvelden eller når jeg sitter. Den ser også større ut med klær, men allikevel så er det jo ikke den standard gravidmagen man forestiller seg i uke 29. 

I morgen skal symfysen måles og jeg er også spent på hvordan den ligger an da den lå veldig lavt sist gang jeg var hos jordmor som er 4 uker siden.