4+6

Så var jeg endelig blitt gravid!
Vi har prøvd i 7 måneder, og når alt håp begynte å glippe taket, klaffet det så endelig!

Jeg trodde ærlig talt ikke at jeg hadde blitt gravid, men med ingen tegn i det hele tatt og 3 dager på overtid, så tok jeg en test. Det uvententede krysset slo meg nesten i bakken, og den o'hellige CB digital ble tatt i bruk. 2 lange minutter senere kom svaret, svart på grått, GRAVID 1-2! Det hadde faktisk skjedd!

 Men det kunne ikke skjedd på et verre tidspunkt. Vi har hatt det rimelig OK økonomisk under hele prøvingen, men kun kort tid før positiv test gikk vi på en smell og skyller en del penger til diverse parter. Vi strever med å få betalt alt, og i tillegg overleve og i det hele tatt ha mat i huset. Jeg er endelig blitt gravid, og det er nå bekymringene kommer. Men det er ikke verd en tanke en gang å avslutte noe vi har strevd så lenge med å få til!
Vi jobber på spreng med å ordne situasjonen, og foreløbig lover det godt. Greier vi å komme oss ut av dette så er alt en drøm heretter, forhåpentligvis. Ja, jeg sier forhåpentligvis, for jeg har ikke den beste flaksen som finnes der ute.

Dagene går og jeg kjenner fortsatt ingen verdens ting. Har noe skjedd i det hele tatt?


Nå er jeg 4+6, ikke akkurat langt på vei, men med tanke på en så stor hendelse i kroppen så er det litt rart at ingenting er forandret også. Først i dag kjenner jeg litt milde murringen og tidevis litt strekk i livmoren, men annet enn det - stille. Stille før stormen kanskje?

Første gangen jeg var gravid fikk jeg hypermesis fra uke 6, og murringer fra før test. Men alle svangerskap er ulike.
Andre gangen jeg var gravid gikk det galt. Jeg blødde fra tidlig av, (uke 6) og det murret konstant.i den siste tiden, men før det var det nesten like stille som nå. Det gikk som sagt galt, og jeg mistet barnet 7+4 etter en uheldig hendelse hos legen.
Jeg har forståelig nok lært eller bare fått skrekken fra å gå til svangerskapskontroller hos lege, og denne gangen skal jeg ikke oppsøke ham en gang, med mindre det er av andre årsaker som medisiner etc. Men kontrollene, de går jeg til jordmor med.

Jeg er så tidlig på vei enda at jeg har ikke satt opp noen time eller noe hos jordmor. Jeg er livredd for at det skal gå galt igjen, og jeg drøyer derfor litt med det meste. Når jeg nærmer meg uke 8 tenkte jeg å bestille, for da er sannsynligheten for at det skal gå bra så mye større at jeg velger å ta sjangsen.

Jeg starter denne bloggen i dag for å kunne skrive om svangerskapet i hemmelighet. Men om noen allikevel skulle igjenkjenne meg, så skrik ut så jeg vet om det. Det er ingen hensikt i å ikke la meg vite.