5+0

En ny uke, og en ny grunn til å feire!
Jeg er endelig kommet til 5+0 (uke 6) i svangerskapet og hver dag lover alt bedre. Jeg føler fortsatt ingen tegn til at en liten spire har flyttet inn, men jeg velger fortsatt å tro at det bare er stille før stormen. Det er ikke ofte man håper på både kvalme, murringer og oppkast, men det hadde i såfall gitt meg en forsikring på at det faktisk er noe som skjer.
Eneste jeg kan kalle symptomer nå er at jeg tidevis får stikkninger i livmor ved brå bevegelser (reiser meg brått, vrir meg etc) og hvor fort jeg blir anpusten om jeg beveger meg mye. Jeg kjenner at hjertet mitt har økt hvilepuls, og da tar det ikke lange tiden før jeg blir sliten heller. Jeg har ingen matlyst og jeg har bedre luktesans, ellers er det stille. Men alle svangerskap er ulike og holder meg fast til denne teorien.
Jeg hverken blør, spotter eller har smerter som tyder på at noe er galt og det er mest sannsynlig snakk om frykten for å miste som stresser meg fælt om dagen.
Dette er det lille solskinnet jeg har i hverdagen når sønnen min ikke er hjemme (annen hver uke, delt foreldreomsorg) og det tar tankene min bort fra den økonomiske krisen vi befinner oss i. Det kan bare ikke gå galt, det makter jeg ikke. Mesteparten av dagen går nå med på å slappe av, sove når jeg kan og i det hele tatt bare ta det med ro og konsentrere seg om å gro en perfekt baby!

Ellers så har vi allerede begynt å snakke om navn, og hvilket kjønn vi tror det er. Jeg tror jeg er en ren guttemamma, men mannen tror det er ei lita tulle. Og ei tulle hadde jo selvsagt vært supert, da har jeg jo en av hver! Men for meg er det det samme hva det blir, barnet er jeg like glad i allikevel.
Jentenavnet har vært klart i snart ett år nå, men guttenavnet sliter jeg litt med. Jeg har et par jeg liker, men ingen jeg elsker enda. Men det er jo tross alt en lang vei igjen før det virkelig må taes et valg så jeg har god tid å tenke på, heldigvis.

Jeg er nå 5+0 som sagt, men jeg har tenkt litt over det, og det stemmer egentlig ikke. Jeg hadde EL noen dager tidligere enn 'normalen' ved CD 14, så om jeg skal følge den datoen så er jeg 5+4 allerede. Jeg teller etter standarden fordi det er det leger og jordmødre gjerne gjør og det blir lettere å telle for de. Ved ordinær UL regner jeg med å få en mer korrekt dato, men inntil videre så holder jeg det slik. Men om jeg faktisk er 5+4, så er det jo enda bedre! Jeg er lengere på vei og jeg er fortsatt gravid.