7+6

Nå er jeg straks 8 uker og det begynner å bli lettere for meg, endelig! Jeg er fortsatt veldig kvalm, men jeg har tenkt igjennom hva jeg gjorde sist når jeg hadde hyperemesis og hva som hjalp da, og da drakk jeg mye sjokolademelk. Jeg prøvde det i dag også og det ser ut til å hjelpe mye! Så nå blir det nok krig mellom meg og treåringen over sjokolademelken i huset! :P

Jeg begynner å glede meg litt mer over svangerskapet. Jeg har slitt med litt depresjon og ikke kunne glede seg i det hele tatt, men nå som jeg har fulgt litt med på de som er fødeklare på forumet snartmamma, så kjenner jeg at jeg storgleder meg til både fødsel og barseltiden. Tenk, vi skal få en baby om en 7 måneders tid! :D
Jeg tror det faktumet at jeg ikke har blødd en eneste dråpe så langt, og at jeg er både over dagen hvor jeg begynte å blø sist, og jeg er over dagen hvor jeg mistet til SA sist er over at jeg greier å begynne å glede meg, og jeg har ikke vært så langt på vei siden den gangen det gikk bra og jeg hadde et vellykket svangerskap.
Om jeg nå får hørt hjertelyden snart, så tror jeg ikke det blir noen tvil lengre!
Med sønnen min hørte jeg hjertelyden 9+4 med doppler hjemme, og jeg gleder meg til jeg finner lyden igjen. Kanskje om ei ukes tid eller to?

Ellers så begynner rygg og bekken å krangle litt, synes det er litt tidlig og jeg håper ikke det blir verre. Nå er det på et nivå hvor det er ubehagelig, men ikke slitsomt og det er så absolutt tolerabelt. Så om det holder seg slik, så blir det ikke noe problem.