På torsdag fikk vi et brev i posten, et jeg ikke hadde forventet, ihvertfall ikke et så positivt ett. Vi har fått innvilget støtte og nå er nesten all gjelden vår borte! Nå har jeg bare ca. 1 måneds tid igjen, før alt er betalt og vi er på sporet igjen. DA skal jeg puste ut litt, og kanskje også senke skuldrene litt også.
Så om vi nå også får solgt hunden, så har vi det veldig godt framover.
Som jeg skrev, så har jeg akkurat bikket 7 uker og er i dag 7+2. Kvalmen er godt i gang og det skal ikke så mye til før jeg må roe ned for å unngå oppkast. Jeg takler ikke lukten av mat, å spise mat, drikke større mengder, varme eller mye bevegelse. Og det går igjennom hele dagen, så å kalle det morgenkvalme er uhørt ihvertfall.
Ellers er jeg fortsatt veldig svimmel og jeg har en sky i hodet. Gjett om det er gøy når man er ute å kjører, og reaksjonsevnen er redusert med et halvt sekund ._. Så det er unødvendig å si at jeg ikke kjører uten god grunn lengre, og heldigvis er dette en veldig liten by så det blir aldri lange kjøreturer heller.
Jeg har funnet en privatpraktiserende gynekolog her i byen!
Jeg har virkelig ventet på dette, og hun tar både tidlig ul og hjelper de ufrivillige barnløse.
Så det å vite at jeg nå har mulighet å bestille ul tidlig om jeg føler for det, gjør at jeg kan slappe av litt mer. Bare å vite at hun er der er nok ser det ut for og jeg føler at jeg kan vente litt lengre før det er nødvendig.
Om 1,5 uke skal jeg til jordmor og jeg tenker fortsatt å ta opp bekymringene mine med henne når det gjelder liv i livmoren. Om jeg fortsatt er like nervøs om 1,5 uke, så skal jeg forhøre meg om jeg oppfyller noen kriterier. Men jeg tviler på at jeg oppfyller noen, så om hun sier nei og jeg fortsatt er nervøs, så blir det hos privat garantert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar