Nå synes jeg tiden går alt for tregt. Kunne tenkt meg å hoppe rett over til 12 uker nå, eller ihvertfall 8 uker så jeg kan besøke jordmor og få snakket litt med henne, og ikke minst spurt om diverse.
Jeg er fortsatt like nervøs for at det skal gå galt. Jeg begynte å blø 6+3 sist og i dag er jeg 6+1, men hvor stor er sjansen for å begynne å blø samme dag som sist.
Jeg har søkt litt rundt og jeg finner at de som tar Wild Yam ved graviditetens begynnelse, ender gjerne i SA. Så det hjelper en å bli gravid, men ut ifra det jeg leser så ender flesteparten i SA. Dette gjorde jeg sist, og jeg mistet selv. Denne gangen tok jeg ingenting og jeg har omtrent ingen plager i det hele tatt. Jeg spotter ikke, blør ikke, og ikke har jeg særlig til murringer heller. Dette letter jo nervøsiteten en del, men ikke nok til at jeg er komfortabel. Jeg prøver å tenke så mye fram i tid som jeg kan, og konsentrere meg om det positive framfor det negative. Kanskje positiv tenking er nok? lov å håpe.
8. mai var jeg hos psykiater for evaluering, og vi snakket om alt fra jeg var født til dagen i dag og det ble en tung og lang dag for meg. Påfølgende dag var minst like tung og det tok på mer enn jeg trodde det ville. Jeg er irritabel, trøtt og ikke helt meg selv, noe jeg ikke liker. Føler meg ukomfortabel i min egen kropp og ingenting hjelper, jeg liker absolutt ikke slike dager.
Når det kommer til syptomer så er det veldig stille i kroppen. Magen vokser, men ellers så skjer det fint lite. Kanskje like så greit? Jeg håper bare alt er som det skal.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar